Ja nå er det ikke jeg som har erklært meg selv som selvutviklingsdronning, men det var en kommentar fra min voksne kloke sønn. Grunnen til det kommer jeg tilbake til. Først vil jeg snakke om Aorta aneurisme disseksjon. Vet ikke helt hva du tenker når du hører ordet. Jeg hadde i alle fall aldri hørt om det.
Det startet en torsdags kveld med ubegripelig sterke magesmerter da jeg skulle legge meg. Smertene minnet om fødselsrier, så jeg konkluderte med at det sikkert var vanncyster som sprakk. For det er jo noe som kan skje med oss damer, og da har jeg fått beskjed om at jeg må bare stå i smertene til det går over av seg selv. Men denne gangen gikk det ikke over av seg selv.
For å gjøre en lang historie kort så var jeg innom tre leger før jeg fant en som tok meg på alvor. Da hadde det gått en uke. Hun var også den første som var smart nok til å måle blodtrykket mitt, og det var da alarmen gikk. Men denne legen ville heller ikke helt tro det hun hadde mistanke om, så hun ga meg sterke smertestillende med beskjed om å gå hjem og legge meg. Hun sa hun skulle ta kontakt med Ahus i Ski, og at jeg skulle få innkallelse dagen etter.
Dagen etter ble det ultralyd og CT med kontrastveske på Ahus Ski. Det resulterte i at jeg fikk beskjed om å komme meg til Ahus Lørenskog så fort som mulig, for det var noe alvorlig galt med hovedpulsåren min. Hva med å sende meg i ambulanse lissom? Å nei da, her måtte vi kjøre selv. Min flinke sønn skjønte alvoret og kjørte meg til Lørenskog så raskt han klarte med stor fare for å miste lappen.
Da jeg kom til Ahus på Lørenskog ble jeg møtt med båre og et helt team som begynte å behandle meg. Det første spørsmålet de ga meg var: «Er det noen i familien din som har dødd brått og plutselig? Du er i stor fare for å dø hvis du nå ikke får øyeblikkelig hjelp! »
Etter «øyeblikkelig hjelp» ble jeg liggende på sykehuset i fire døgn med konstant blodtrykkssjekking og heftig medisinering før jeg ble sendt hjem med veska full av medisiner. Jeg fikk beskjed om å ta det helt med ro, og ta kontakt med fastlegen for oppfølging. Som nyinnflyttet til Drøbak hadde ikke jeg tenkt på å skaffe meg ny lege. Jeg blir da aldri syk..? Så råd til alle som ikke har fastlege; gjør det med en gang, for det er litt stress å begynne med det når man allerede er syk..
Men jeg fikk da til slutt skaffet meg ny lege som heldigvis viste seg å være veldig oppegående. -«Jasså, så du har hatt en Aorta Disseksjon du… du skjønner hvor alvorlig det er? Jeg kan fortelle deg at du har fått livet i gave, så hvis jeg var deg ville jeg spurt meg selv om hva skal jeg bruke denne gaven til. Du er herved sykmeldt på ubestemt tid, så gå hjem å tenk over livet ditt og ta vare på deg selv og dine nærmeste.»
Hva hadde du gjort hvis du fikk livet på nytt i gave? Etter to måneder sitter jeg fremdeles og undrer..
Jeg elsker å være supereffektiv doer med mange baller i luften og ekstremt høyt tempo. Det får meg til å føle meg levende og energisk, og jeg får mange gode resultater! Jeg er nok litt over gjennomsnittet resultatorientert, og er villig til å gi det som trengs for å komme i mål. Det gir meg deilig tilfredsstillelse å nå nye høyder, og jeg er utrolig sulten på livet. Jeg vil leve mye og jeg vil leve lenge!
Bank, bank, bank… hallo, hører du meg? Jeg er blodtrykket ditt og jeg snakker på vegne av meg selv og min gode venn hovedpulsåren. Kan du være så snill å slappe av litt? Vi prøver å gjøre jobben vår her, men du stresser oss sånn opp at vi galopperer i vei som vettskremte høns uten kontroll på oss selv. Vi trenger arbeidsro! Vi lider her inne, og vi synes det nå er på tide at vi begynner å ta hensyn til hverandre og begynner å samarbeide. Det er faktisk helt nødvendig for at vi skal få gjort jobben vår! Så kjære dynamiske super woman, kan du finne en annen måte å leve livet ditt på så vi alle kan leve sammen i harmoni?
-Jada, jeg hører hva dere sier..
For to dager siden meldte jeg meg på et Facebook arrangement «Boost your business med Facebook». Tenkte at selv om jeg er sykmeldt så kan det være smart å være oppdatert til jeg skal tilbake i jobb igjen. Da jeg våknet i går for å dra på arrangementet så ble jeg kjempedårlig. Fikk dundrende migrene, kaldsvettet og begynte å kaste opp og innså at jeg måtte bare gå å legge meg. Legge meg å kjenne på nederlaget. Steke meg selv i mitt eget fett.
Da sønnen min ringte meg på kvelden og spurte hvordan seminaret hadde vært svarte jeg at jeg kom meg ikke av gårde fordi angsten tok meg.
-Men mamma, er ikke du dronninga av selvutvikling da? Vært på Anthony Robbins seminar to ganger, lest «alt» av selvutviklingsbøker, tatt NLP utdannelse samt vært på seminar med Richard Bandler. Kan du ikke følge rådene du har gitt meg og alle andre i alle år da?
Ha! Ja det er av sine egne man skal få det! Jeg som legger planer og mål og gjør alt som skal til for å nå dem! Tja skal vi se.. det var det der med livshjulet da.. Det med at alle viktige områdene i livet må være intakt. Der var det vel noen områder som heter «ro/harmoni, helse og trening». Kanskje de områdene har blitt litt neglisjert i iveren etter å nå nye høyder? Jaja, jeg får innrømme det det da.
Ikke at jeg ikke har sett det før. Jeg har bare ikke greid å ta tak i det, fordi jeg bobler av energi og skaperkraft det meste av tiden og er stort sett alltid i høyt gear. Jeg greier rett å slett ikke å ta det med ro! Luksusproblem vil kanskje noen si, men når hovedpulsåren sprekker så begynner det å bli et alvorlig problem.
Nå har jeg satt meg nye mål, og det er å begynne å nyte omgivelsene mine uten å få høyt blodtrykk fordi jeg skulle ha gjort noe annet «viktig» i stede. Jeg skal gå rolige turer der jeg tar inn alle sanseinntrykk og kjenner på at det er godt å bare være til. Være i nået, kjenne luften, høre lydene, se den vakre høsten som står i full fargeprakt som kan ta pusten fra alle og enhver. Det blir sikkert ikke enkelt, men jeg skal greie å overbevise meg selv om at det er viktig måloppnåelse det også. Jeg skal jo leve i mange år til, i gjensidig harmoni og samspill med mine gode samarbeidspartnere blodtrykket og hovedpulsåren.
Lene Merete Haugen 